ETA i Storbritannia og britisk statsborgerskapslov: Hva reisende bør vite

Innledning

Storbritannias system for elektronisk reisetillatelse (ETA) er i ferd med å endre måten reisende reiser inn i landet på. Dessuten er det ikke bare turister som blir berørt. Også personer som har en viss form for britisk statsborgerskap, vil sannsynligvis trenge en ETA. Alt i alt kan dette skape en del forvirring og frustrasjon.

I denne artikkelen går vi derfor gjennom hvordan ETA fungerer, og hvorfor det er viktig at du forstår hvordan den britiske statsborgerskapsloven gjelder.

Hvis du planlegger å besøke Storbritannia og har et ikke-standardisert britisk pass, kan du lese videre for å finne ut mer.

Hva er ETA i Storbritannia?

UK ETA er et nytt innreisekrav for visumfrie reisende som er en del av grensesystemet etter brexit. Det gjelder spesielt for personer fra land som i dag ikke trenger visum for å reise inn i Storbritannia for kortere opphold.

I likhet med USAs ESTA eller EUs ETIAS må reisende søke på nettet før ankomst og motta elektronisk godkjenning. Når myndighetene har godkjent ETA-en, kan man oppholde seg i Storbritannia i opptil seks måneder i forbindelse med turisme, forretninger eller transitt.

I skrivende stund har ETA åpnet opp for ikke-europeiske og europeiske reisende. For øyeblikket er det også allerede obligatorisk for besøkende fra land som USA, Australia og Canada.

Men det er her det blir komplisert – noen britiske statsborgere trenger også en ETA.

Britisk statsborgerskapsrett

Den britiske statsborgerskapsloven er mer komplisert enn folk flest tror. Det finnes faktisk flere typer britisk statsborgerskap. Men bare én av dem gir automatisk rett til å oppholde seg i Storbritannia.

Andre typer inkluderer:

• Innbygger i de britiske oversjøiske territoriene (BOTC):
• British National (Overseas) [BN(O)]
• Britisk emne
• Britisk beskyttet person

Tidligere opprettet myndighetene disse typene under Storbritannias kolonitid. Overraskende nok eksisterer mange av dem fortsatt, selv etter avkoloniseringen.

Personer med disse statusene har derfor ofte britisk pass. Men det betyr ikke alltid fulle rettigheter til å bo eller arbeide i Storbritannia.

Noen kategorier gir begrensede rettigheter. Andre igjen kommer med begrensninger som overrasker passinnehavere – spesielt i forbindelse med reiser.

ETA og britiske statsborgere

De fleste antar at det å ha et britisk pass betyr at man kan reise fritt til Storbritannia. Men det er ikke alltid sant. ETA gir nemlig ikke fritak for alle typer britiske statsborgere.

La oss derfor se nærmere på hvordan ETA påvirker hver kategori:

1. Britiske statsborgere: ETA er ikke obligatorisk. Men de kan bo, arbeide og reise fritt inn i Storbritannia.
2. Innbyggere i britiske oversjøiske territorier (BOTC): ETA er ikke obligatorisk med mindre de har rett til å oppholde seg i Storbritannia.
3. Britiske statsborgere (utenlands) [BN(O)]: ETA ikke obligatorisk. Siden mars 2025 har innehavere av BN(O)-pass i Hongkong hatt fritak for ETA.
4. Britiske statsborgere: Krever fortsatt ETA med mindre de har oppholdsrett eller dobbelt britisk statsborgerskap.
5. Britiske beskyttede personer: Trenger også en ETA. De kan ikke bruke statusen sin til automatisk å reise inn i Storbritannia.

Med mindre du er statsborger med oppholdsrett, bør du altså sjekke ETA-kravet ditt nøye.

Trenger du en ETA? Det er raskt og enkelt å søke, ettersom prosessen er fullstendig nettbasert og tar bare noen få minutter. Det er bare å besøke EVS’ plattform. Den forenkler spesielt ETA-søknadsprosessen, slik at du slipper å gå gjennom komplekse prosesser.

Er du klar til å komme i gang med ETA-søknaden din? Klikk på knappen nedenfor.

Søk nå

ETA og borgere av Commonwealth

Mange Commonwealth-borgere tror feilaktig at de kan reise fritt til Storbritannia. Det er ikke lenger sant.

Folk fra land som Jamaica, India eller Nigeria kan for eksempel tro at deres britiske bakgrunn gir dem spesiell tilgang. Tilknytning til Samveldet fritar imidlertid ikke reisende fra ETA.

Med mindre en reisende har statsborgerskap, er ETA obligatorisk, selv om vedkommende har en familiehistorie i Storbritannia. Selv om denne endringen kan føles personlig, er den en del av en større innsats for å standardisere reglene for grensekontroll.

Reisende må derfor fokusere på nåværende nasjonalitetsstatus, og ikke bare historiske forbindelser.

Juridiske og politiske implikasjoner

Generelt har ETA-utrullingen utløst debatter om britisk nasjonalitet og identitet.

Kritikerne mener for eksempel at det understreker ulikhetene i nasjonalitetssystemet. Noen passinnehavere føler seg villedet av sin «britiske» status. Mange BN(O)s kan for eksempel forvente fulle innreiserettigheter når de mottar passet sitt.

Det er derfor et økende press på den britiske regjeringen for å gjennomgå de gamle nasjonalitetskategoriene. Som svar på dette foreslår enkelte juridiske eksperter reformer for å forenkle eller konsolidere systemet.

Inntil da må reisende navigere gjennom forvirrende statuser og tillatelser for ETA i Storbritannia.

Tips for britiske reisende

Hvis du er usikker på din britiske status, bør du ta grep nå. Dessuten bør du ikke risikere forsinkelser ved grensen.

Her er hva du skal gjøre:

1. Sjekk hvilken type pass du har. Bekreft din nøyaktige nasjonalitetsstatus – ikke stol på antagelser.
2. Søk tidlig. Det tar tid å behandle ETA. Derfor bør du ikke vente til siste øyeblikk.
3. Kjenn dine rettigheter. Å ha britisk pass betyr ikke alltid automatisk innreise.
4. Søk råd hvis du er usikker. Immigrasjonsadvokater eller reiserådgivere kan hjelpe deg med å avkode komplekse statuser.

Konklusjon

ETA er mer enn bare et nytt reiseformular. Det avdekker reelle mangler i hvordan folk forstår britisk statsborgerskap.

Ikke alle britiske passinnehavere behandles likt, og ETA gjør det klart.

Hvis du planlegger å reise til Storbritannia og har noe annet enn britisk statsborgerskap, bør du derfor gjøre litt research. Alt i alt kan du spare tid, stress og potensielle grenseproblemer ved å forstå statusen din.

Hvis du er kvalifisert for en ETA, kan du besøke EVS for rask og pålitelig ETA-behandling.

Ofte stilte spørsmål

Hva skjer hvis jeg reiser uten ETA?

Myndighetene kan nekte deg å gå om bord eller nekte deg innreise ved grensen til Storbritannia. Derfor må du alltid søke på forhånd.

Er ETA en erstatning for visum?

Nei, ETA i Storbritannia erstatter ikke visum. Hvis du trenger visum i henhold til britisk lov, gjelder ikke ETA. For å gjøre det klart, er det kun for visumfrie reisende.

Hva er den nye loven om statsborgerskap i Storbritannia?

I februar 2025 kunngjorde den britiske regjeringen at den ville endre «Good Character»-veiledningen i Nationality and Borders Act 2022. Det er særlig personer som har reist ulovlig inn i Storbritannia, som vil bli diskvalifisert fra å bli naturalisert eller registrert som britiske statsborgere.

Kan du reise utenfor Storbritannia etter at du har fått britisk statsborgerskap?

Etter statsborgerskapsseremonien kan du fritt reise utenfor Storbritannia.

Kan jeg returnere til Storbritannia etter å ha bodd i utlandet?

Britiske statsborgere kan vende tilbake til og bo i Storbritannia, så lenge de har reetablert bostedsretten sin i Storbritannia. Noen av trinnene inkluderer å registrere seg hos en lokal helsetjeneste, informere kommunen, reaktivere eller åpne en bankkonto i Storbritannia og informere det britiske skatte- og tollvesenet om at de har returnert.

Kan jeg få et britisk pass hvis jeg har oppholdstillatelse på ubestemt tid (ILR)?

Hvis du har status som ubegrenset oppholdstillatelse, må du vente i minst 12 måneder før du kan søke om britisk statsborgerskap. Når du har fått innvilget søknaden, kan du søke om et britisk pass.

Hvilke nasjonaliteter kan allerede søke om ETA?

Fra og med april 2025 kan følgende nasjonaliteter begynne å søke om ETA:

Ikke-europeiske land

1. Antigua og Barbuda,
2. Argentina,
3. Australia,
4. Bahamas,
5. Barbados,
6. Belize,
7. Botswana,
8. Brasil,
9. Brunei,
10. Canada,
11. Chile,
12. Costa Rica,
13. Grenada,
14. Guatemala,
15. Guyana,
16. Hong Kong,
17. Marshalløyene,
18. Mauritius,
19. Mexico,
20. Mikronesia,
21. Nauru,
22. New Zealand,
23. Nicaragua,
24. Palau,
25. Panama,
26. Papua Ny-Guinea,
27. Paraguay,
28. Peru,
29. Saint Kitts og Nevis,
30. Saint Lucia,
31. Saint Vincent og Grenadinene,
32. Samoa,
33. Seychellene,
34. Singapore,
35. Salomonøyene,
36. Sør-Korea,
37. Taiwan,
38. Tonga,
39. Trinidad og Tobago,
40. Tuvalu,
41. USA, og
42. Uruguay

Europeiske land

1. Andorra
2. Østerrike
3. Belgia
4. Bulgaria
5. Kroatia
6. Kypros
7. Tsjekkia
8. Danmark
9. Estland
10. Finland
11. Frankrike
12. Tyskland
13. Hellas
14. Ungarn
15. Island
16. Italia
17. Latvia
18. Liechtenstein
19. Litauen
20. Luxembourg
21. Malta
22. Monaco
23. Nederland
24. Norge
25. Polen
26. Portugal
27. Romania
28. San Marino
29. Slovakia
30. Slovenia
31. Spania
32. Sverige
33. Sveits
34. Vatikanstaten

Foto av Ethan Wilkinson på Unsplash